Grønne fingre?

Det har aldri vært meg. Men et sted må alle begynne. Og det er ikke tull at man lærer så lenge man prøver.


I sommer testet jeg om jorda her på fjellet ville la rotgrønnsaker vokse seg fargerike og friske. Jaggu, det ble til slutt noen knaskegulrøtter. For ikke nevne rødbeter. Andre vakre spiselige som ble testet ut var prydbønne. Wow! Den bærer sitt navn med rette. De røde blomstene, som slynget seg opp over to meter, gjorde meg glad hver dag. Og bønnene var helt perfekt crispy og ordentlig digg i salaten. Dill og koriander vokste seg 120 cm høye. Vet ikke om det er vanlig? Og ruccolaen målte jeg opp til 70 cm. Det bugnet i alle kasser. Magic. Fra bittebittebittesmå frø til fargerik mat.


I tillegg har det vært vilt mye blåbær. Noen nesten store som druer. Bare rundt hyttehuset mitt har det blitt plukket rundt 80 liter. Og det er fortsatt mye igjen. Nå gjenstår tyttebæra som det også tyter av i år. Og den sies det å være best å plukke etter første frost, som gjør dem søtere.


De blå gradene er meldt sin ankomst på torsdag. Så i dag høstet jeg de siste tomatene, gulrøtter, rødbeter, koriander og dill. Og de skal jeg satse på at blir enda mer av neste år.

Men først november. Så den fine, kalde tida – med stjernehimmel og ren, hvit snø.

Takk til moder jord.