top of page
Forfatterens bildeMarit Karlsen

Snørikt, men snart sprossefritt

Ukens tre største utfordringer (det er bare onsdag enda) for denne enslige kvinnen i sin første snekkerbukse har vært snø anmass, overtale Bring til å kjøre en pall på noen hundre kilo til den gateadresseløse parkeringsplassen på fjellet - og sist men ikke minst: Vindusetappen opp til Kabinen.


Det er så mye snø at i tillegg til generell endeløs måking mht infrastruktur, måkte jeg også passasje enkelte steder i svinger på stien opp fra bilen før scootern kom, ellers hadde den kjørt seg fast. Den nye balkongdøra er to meter bred, men stien noen steder smalere.


Slike detaljer snakker jeg altså om når venner og familie ringer for å høre hvordan livet er/går. Og videre: Jeg avtalte å møte Bring-lastebilen på Riksvei 40 og geleidet den opp til inkognito. Bring-sjåføren, en glad kar, fikk snudd på millimeteren, takket være den joviale brøytemannen, som jeg er blitt på sms-talefot med. Og scootern? Det endte med at det måtte to scootere til, den ene dro den andre - og ingen kjørte seg fast.


Lærdommen for i dag:

1: Skal du klare deg, skaff kontakter på bygda.

2: Alt går.

3: Det går mot lysere tider.


Nå gjenstår bare å måke bort noen tonn med snø (som ble akutt skuffet ned fra taket) for å gi passasje til vinduene. For på fredag kommer dem, tre karer i snekkerbukse. Det har jeg lenge sett frem til. Å få kunne se ut og få lys inn, altså.


289 visninger

Comments


bottom of page