top of page
Forfatterens bildeMarit Karlsen

Tribuneplass mot supermånen

Yr hadde heldigvis tatt feil av været. I går kveld, rundt midnatt, stod jeg ute og sagde garderobedører – uten hodelykt. Det var jo så månelyst.



Ulvemåne heter den første fullmånen i januar. Rakk og sove tre-fire timer før jeg fyrte opp morrakaffen og gikk ut igjen for å se den bli orange. Karlsvogna hang over hodet på meg mens jeg fulgte med på at jorda kastet skygger på la luna. Det var helt….supert. På P2s morgensending kunne dem som kan sitt fag fortelle at den så klart ikke er større enn normalt i dag, det er bare en illusjon. Den er nærmere. Men selv så intervjuobjektene på direktesendt radio ingenting på grunn av skyer. Det var litt stas å høre de fortelle om fenomenet. «Jeg ser dessverre ikke, men for å forklare hva som skjer…» Jeg så alt. Den var magisk med hvit hatt på toppen av appelsinen, og den trengte seg særlig på gjennom terrassedøra da jeg tok frokosten i lesestolen.


Det er i grunnen ålright å kunne bli så glad av og sitte å se på himmelen. Neste gang media har månen som toppsak er nyttårsaften 2028, kl. 18.24. Da skal den visstnok komme spektakulært nærme. Det bør være rakettforbud for små barn og utålmodige voksne da, spør du meg.


Slike øyeblikk er gull verdt. Hvertfall fikk jeg en eventyrlig start på dagen. Den fortsatte med at jeg kjørte inn i månenedgangen over fine Tunhovd, omringet av skinnende snaufjell, og gikk hen og kjøpte meg «ny» bil. Jeg har hatt lappen siden 1992, men kun hatt én bil, den kjøpte jeg for 14 måneder siden. «Kjerra til Karlsen» har gjort den verste jobben det første året her på Ble. En sann og sterk skitten bruksbil som også har vært konge på vinterføre. Fortsatt trenger jeg en bruksbil, men nå kan jeg åpne døra på sjåførsiden, den kan stå i fri uten å rulle, spylevesketanken trenger ikke gaffateip, frontfangeren henger av seg selv (den trenger ikke strips), setene er helt rene, alle lysene virker og det kommer ingen skrapelyder når jeg bremser.


Så jeg gassa på inn i solnedgangen på returen. Og kom nå hjem til ...ulvemåne. Slike mandager skulle jeg gjerne hatt hele året.


Bil står stille på Tunhovd, hvitkledd innsjø, hvitkledde snaufjell, svart bil. Solnedgangen har akkurat glidd forbi.

Kommentare


bottom of page