Blogg kort fortalt

Hadde knapt fylt 50 år, så måtte jeg gi etter for presset om å lage en blogg.
Det vil si, jeg har hatt en blogg før. Da het den også Karlsens blogg. Det var på den tiden da folk spilte både CD og vinyl. Spotify hadde ingen hørt om og det var fortsatt noen år til at den aller første tvitringen på 140 tegn ble sendt. Selv ikke de to amerikanske roverene Spirit og Oppurtunity hadde myklandet på hver sin side av Mars.

Ja, til og med dvergplaneten Sedna var fortsatt en godt bevart hemmelighet for oss her nede på jorden! 

Så ikke kom å si at jeg er sent ute på bloggfronten, eller at jeg ikke tilhører blogg-generasjonen.
"Har bare hatt en pause". 

 

Jeg bor alene på fjellet nå. I en hytte uten vann og strøm. Det er ikke alltid enkelt. Men det er rikelig med 4G. Og innimellom er det til og med vann i brønnen. Hytta ligger usjenert til, bare cirka 90 minutter fra Oslo og hele 1 km opp på sti fra bilen. Tusler jeg videre forbi huset mitt, kan jeg gå ganske lenge i villmark. Området er også merket som naturreservat. Dette er siste skanse i en fredet sone.  

Det var i januar at jeg rømte hovedstadens håpløse boligpolitikk, og flyttet til elger, harer, rev og hønsefugl. Og til et overfylt oppussingsobjekt fra 1970. Det mest utfordrende var at jeg ikke var i besittelse av hverken mann eller verktøy. Jeg var ikke forberedt på noe, aller minst på uendelige mengder med snø. Ei kunne jeg forestille meg en like ekstrem tørkesommer som startet i slutten av mai og varte til et stykke ut i september.

De tre første årstidene her ble såpass drøye at jeg innimellom måtte sette meg ned om kveldene og skrive til mine venner og familie.

 

Det er vel og merke ikke større enn at dette er mitt eget lille, store livsvalg og prosjekt, og hvor lenge det varer er det ingen som vet. Jeg tror bare at vi er litt hjernevasket på hvordan vi skal eller kan bo og leve. Så på denne bloggen skal jeg dele mine erfaringer underveis, med både bonusspor og reviderte utgaver av Blefjell-brev.
 

 

Hyttefrøken, 
november 2018

​