November startet med tåke, regn og ni varmegrader. Og jeg innviet den med å ha innetjenester i hele dag. Det betyr også at radioen har dura og gått. Radioen er delvis ødelagt, den vil ikke skifte kanaler, den står bom fast på P2. Som igjen innebærer at jeg har hørt mye på tidens alvor. Om egenberedskap, om hvis atte dersom. Det er dystert, men tenker at vi har godt av det. Nordmenn er bortskjemte på strøm og vann. Det er på overtid at vi ikke må ta livets kilde forgitt.
For egen del er jeg mer enn før overbevist om at jeg har tatt et riktig valg med å bo uavhengig - uten strømnett og innlagt vann. Her er det satt opp regntønne og det er også brønn, tjern og liten elv.
Men jeg vet utmerket godt at det faktisk er mer utfordrende å være selvberget i byen. Når vannet ikke kommer tytende ut av krana. Derfor er det så viktig at særlig urbanister har vann på dunker i kjellerboden.
Jeg har 50 liter drikkevann stående som ekstralager i et kott. Ikke fordi at det er noen kran som kan ryke her, men som sikkerhet hvis jeg mot formodning skulle bli sengeliggende noen dager og ikke kan bære. Jeg har også mel, gjær, pasta, tomatbokser, kyllingbuljong og krydder. Har regnet ut at jeg har middag for tre personer i tre-fire uker. Man vet jo aldri, om Putin skulle gå fullstendig berserk. Nei, huff. Men lageret har liksom bare blitt fylt opp. Driver mye med småhandling og hver gang stapper jeg noen tilbudsvarer opp i kurven….Har f.eks en plastkasse med 40 sjokobarer og diverse. De har ifølge pakningen gått ut på dato. Men de ligger nå der, og håper jeg aldri MÅ spise dem.
Dernest er det for tiden plenty med glass med blåbær, tyttebær og sylta rødbeter. De skal åkke som fortæres med glede før neste sommer. Fryser har jeg ikke.
Men alltid en ekstra full gassflaske og bensin på kanna til aggregatet om solen skulle minne om sitt fravær. Da får ikke jeg strøm via solcellepanelet. Som f.eks i dag - og de neste ti dagene, i følge Yr.
As I type, går aggregatet på snart tredje timen og bruker drøyt fire desiliter ren bensin på hele økta. Og det er faktisk første dagen siden april at jeg må ty til full lading via aggregatet. November nå, altså.
Men det er et annet viktig moment jeg ikke har hørt bli nevnt i samtalene om egenberging og kriseberedskap: Dassen! Toalettet! Det er jo et sted vi alle har et forhold til. Og tar for gitt. Trekk i snora, bort med det.
Her i gården blir for øvrig alt til jord (som dernest sørger for Karlsens drittpoteter). Men i byen er det ingen utedass eller den langt dyrere Cinderella-doen som gjør om avfallet til aske med et tastetrykk. Ei heller er det en skog i umiddelbar nærhet når du må akutt på ramma etter å ha spist gammel mat.
Så jeg foreslår også å ha noen bøtter med "vaskevann" stående i boden. Det var i grunnen det jeg snakket høyt om for meg selv til radioen i dag. – Men åssen vil det gå med all dritinga i byen, dassen må jo også ha vann!