Det er rundt en halv million fritidsboliger her til lands, og det bygges nå cirka 4000 hytter i året. I følge statistisk sentralbyrå ligger snaut halvparten av alle fritidsboliger utenfor tettbygde områder, det vil si at den ligger alene eller i et område med fire eller færre hytter.
Samtidig: Stadig fortettes slike områder – f.eks de dempede og diskrete hytteområdene fra 1960- og 1970- tallet. Og det bygges helt nye felt med svært stor fortetning. Det betyr at de som er frittliggende/usjenert blir færre i antall og på vei til å bli sjeldnere objekter. Spesielt de som ligger rundt to timers bilkjøring fra det sentrale østlandet. Bare på Flå er det nå drøyt 2000 hytter, men det er bare 1000 fastboende der.
De hyttene som før lå ganske alene får ganske enkelt flere naboer. Men det gjelder ikke min! Rett bak hytta mi starter grensen til et naturreservat og området rundt er fredet for utbygging. Jeg kan gå ganske lenge i villmark fra hytta.
Men ikke dermed sagt at jeg ikke kan se hytter. Utsikten mot sør viser deler av et hyttefelt, cirka 2-3 km i luftlinje. Da jeg flytta inn her i januar så jeg tre hytter. Det er satt opp 40 nye hytter der. Noen er på tre etasjer med kjeller, og flere er fargerike. De er kort sagt store som hus og alt annet enn diskrete. De har strøm og alle lar derfor utelysene og noen innelys stå på selv når de ikke er der. Når mørket faller på, ser jeg derfor flere hytter. Jeg ser en hel landsby! Jeg kaller området bare for Holmenkollåsen. Egentlig heter det Tonmyra, som v a r et visuelt fredelig turområde med åpen skog, myr, bergknatter og elg. Hvis jeg skal gå tur der nå, må det være for å se på hytter. Og jeg ser på de som sitter inne, på utstilling for naboene og forbipasserende. Men det er kanskje det som er den nye hyttedrømmen? Det i seg selv er helt greit, vi er forskjellig.
På den annen side er det mange som vil det motsatte. De som ikke eier hytte leier gjerne en uten strøm og vann. Den mest populære utleiehytta på Airbnb/i Norge er det som kalles en enkel og usjenert koie og leies ut for 1500 kr natta, med lang vei fra bilen. Gjennomsnittshytter med strøm og bilvei frem leies ut for 500-800 natta. De virkelig store fjellhusene med mer enn 12 sengeplasser ligger på 3000-15 000 natta.
Det virker som at fortettingen i naturområder er helt OK for kommunene, så lenge hyttene har rutete vinduer og torvtak. Det var hvertfall det jeg fikk høre da jeg varslet om at jeg skulle skfite ut de 50 år gamle vinduene på min:
"Kommunen ser helst at de nye vinduene også har sprosser. Det er med på å gi hytten rolig og pen eksteriør. Uten sprosser kan hytten oppleves noe frastøtende.»
Gjennom mine nye vinduer skal jeg ikke gjenta hva jeg nå ser mot sør.
Men selv har jeg fått mer lys inn og varme fra sola. Og for å bekrefte beliggenhet og utbygging, slo jeg forleden på alle de batteridrevne lysslyngene i den strømløse hytta mi, gikk ut med hodelykta og over på andre siden av dalen, til «Holmenkollåsen» – bare for å se hvordan det så ut derfra og over til Karlsenkollåsen. Jeg så ett lysglimt/èn hytte skimte mellom noen trær. Følte meg luksusheldig.
Det var det jeg valgte fremfor å bo meg ihjel 90 minutter unna. Samtidig er jeg et moderne menneske som skal bo her og vil gjøre det levelig med både forbedret infrastruktur(solcellepanel, dagslys etc) og trivsel (min egen smak) uten at det skal koste for mye.
I dag er det akkurat et år siden jeg la inn bud på huset mitt, som jeg kjøpte til takst. 580 000. Jeg flytta inn i januar. Nå har jeg fått ny imidlertidig takst. 750 000. Til uka skal jeg sette opp viltkamera mot en glåme bak boligen, og trenger ikke engang å be om tillatelse fra Datatilsynet. Der ferdes jo ikke andre folk – bare dyrene i skogen. Nysgjerrig på hva som streifer forbi her, ser bare spor fra firbente. Så det skal bli kos.
(adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({
google_ad_client: "ca-pub-7271786405692763",
enable_page_level_ads: true
});