Vintereventyret fortsetter her. Favorittsysselen er å gå på fjellski innover i bakgården. Det er ingen annen bebyggelse i flere kilometers radius, men rikelig med hønsefugl, furukoller og snødekte myrer og tjern. Det er så mykt at selv jeg som trives best i motbakker, morer meg med å kjøre ned i bratte heng. Hver tur er en oppdagelsesferd.
I dag labbet jeg med en arkeolog – som er god på å spotte omgivelsene. Mellom to høye koller står et einertre inntil en diger furu. Einerbærbusker er det plenty av rundt hytta, einer har faktisk størst utbredelse av alle bartrær på jorden. Men dette einertreet er nok ganske sjeldent. Målestokken på bildet står på et høyt lag med snø og er selv 198cm. Med det blotte øye rakk den snaue to-meteren mer enn seks ganger opp til einertreets topp. Så dette treet kan være rundt 14 meter høyt.
Ti til tolv meter høye einertrær er sett noen steder i Norge, i følge Store Norske Leksikon. Det høyeste som er registrert i Skandinavia er 17,5 meter og veltet i en storm i 2014. I Nord-Finland er det funnet et tre som var 1070 år gammelt.
Det hadde vært gøy å vite hvor gammelt dette einertreet er, men det må være mer enn 500 år. Det er uansett fint å tenke på at det vil stå der i mange år til, i ly for vinden av den store furustammen. Og i et område som, takk og lov, er fredet for hyttebebyggelse.
