Er det noe ekte kvinnfolk må ha, så er det truger. Og en snøscooter? Har ingen av delene, oppdaget jeg nå som snøen for alvor falt. Og den fortsetter å falle. Det snør i ett kjør. Men jeg ser også mannen i månen.
Oppussing og flytting ble (enda) mer balete uten bilvei helt frem. Var på gråten i går, jeg kunne ikke forstå hvorfor jeg hadde fått den ideen om å kjøpe denne hytta - OG attpåtil flytte inn her. Men henta meg inn den siste bakkekneiken da månen tittet frem og lyste vei. Jeg tok en pust i bakken, la hodet bakover og så opp på den klareste stjernehimmelen og konstaterte med kalde, friske kinn, at jo – det er derfor jeg flytta hit.
Det gjelder ikke å la bølgedalene slå hardt når de innimellom kommer, men litt røff kokkos er lurt å kjenne på. Når det gjelder snøen, så er det å måke vei til utedoen ingenting i forhold til all annen logistikk (det gjelder bare å rydde vei i god tid før ramma kaller), likeså å måke stien til brønnen før vannbøtta går tom – og generelt gjøre alt av inne-og utetjenester FØR det blir mørkt. Alt må planlegges - også hva jeg skal bære ned til bilen og hva jeg skal bære opp. Skjønner godt at de ikke hadde tid til Facebook før krigen, og at de var glad i flesk og pøls og la seg gode og slitne tidlig på kvelden. Jeg spiser hvertfall som et mannfolk om dagen, og sovner også som et.