Bomstasjonen opp til Blefjell passeres stort sett av håndverkere på vanlige ukedager. Torsdagene er kjent for å fylles opp av hyttefolk. Men i det siste har jeg sett at det har vært mye trafikk opp på allerede onsdagskvelder, så det vil kanskje si at det norske hyttefolk har flyttet torsdag til onsdag og at langhelgen bare blir lengre.
4G forflytter folk, det er sikkert. Selv er jeg et eksempel på det. Jeg bor med 4G. Men i dag, etter nesten 14 dager påskeferie for mange, var det plutselig tomt på parkeringen. Bare min bil igjen. Påsken, den lange påsken, er over. Norske hyttefolk har rista tepper og snudd bøtter på hodet og gjort klart til neste gang. Vi som er igjen, har nå fjellet for oss selv.
I dag innledet jeg post-påskeferie og sjekket ut løypenettet (langrennski) på Blefjell. Må være et av Norges beste når det kommer til trikkeskinner og skøytelommer med 360 graders utsikt til fjellheimene rundt. Hadde ikke med kart, men så fire fjellheimer. Det var en kar i anorakk som skuet utover fra en knaus. Jeg gikk bort til han og spurte hvilke fjell jeg så i retning øst, var litt usikker. – Jo, det er Lifjellene ved Bø i Telemark, det! Jeg har faktisk skrevet bok om Li-fjellene! –Oi, for et sammentreff! Så bra jeg spurte deg, da – den eneste å se her i dag! – Den er tilgjengelig på biblioteket i Kongsberg, har gitt den ut på eget forlag. Jeg har ikke rukket å google boka om Li-fjellene. Først har jeg planer om å få satt meg ned og lese en roman, nå starter jo påsken for meg. Men det er ikke bare bare å lese en intrikat historie og samtidig holde et øye med himmelen fra lesekroken. Hadde håpet på mindre prokastrinering her på hytta mi. Ikke har jeg strøm nok til å følge med på facebook, f. eks. Men uansett hvor jeg beveger meg, er det noe som tar oppmerksomheten. I dag så jeg en rev nedenfor utedoen stirre mot meg, da jeg satt der med åpen dør. Følte meg yr etterpå.
De to siste nettene har jeg dessuten våknet av månelyset rett på puta. Jeg må kjøpe rullegardin. Og propper i ørene mot fuglesang. Og så dukket det opp en gjedde på himmelen. Jeg prøver igjen senere i kveld, når det er mørkt ute, da skal jeg lese meg gjennom Ferrantes karakterer. Med mindre bøtta går tom for vann, vedkassa må fylles og snø må måkes....
