Facebook spør oss døgnet rundt hva vi tenker på. Men her om dagen var det en som spurte om jeg kan sitte lenge uten å sjekke mobilen eller tenke på noe som helst. Rett og slett bare være til og se ut i naturen. -Tror jeg gjør det ganske ofte, svarte jeg.
Glemmer mobilen rett som det er. I går stod den f.eks på flymodus halve dagen. Men det og ikke tenke på noe virker helt uforståelig at går an.
Når jeg virkelig tenker meg om så hviler huet mitt aldri. Selv når jeg sover kan jeg våkne av meg selv som snakker i søvne. I dag satt jeg lenge på en diger furu som er felt. Stokken er så stor at jeg så vidt klarer å sitte skrevs over den. Da prøvde jeg ikke å tenke. Det gikk dårlig. Det endte med at tankene kretset om hva jeg hadde på bena. Jeg har omsider kjøpt meg crocs.
Det satt jeg og funderte på en liten stund der på stokken. Jeg tror det ganske enkelt betyr at jeg har vent meg til at jeg ikke har noen å ta hensyn til her. Det at jeg har kjøpt crocs, altså. I størrelse 43, til og med. Så får jeg plass til tykke ullsokker og kan bruke de om vinteren også. For her er livsstilen ut og inn døra utallige ganger i døgnet. Vann, ved, do, verktøy…det er mye som befinner seg utenfor hytta. Det er litt som å være på telttur. Glidelås opp og ned, ut og inn av soveposen, finne ting i sekken.
Å kunne smette inn i noen digre, luftige, sklisikre grelle blå crocs gjør dagen litt enklere.
Og det er jo noe å tenke på.
Comments