Mitt «she shed» er oppe og går. Sommerens prosjekt fikk tak på seg i god tid før snøen kom. Den er riktignok ikke hundre prosent i mål på innredningen, som skal utnyttes maksimalt. Verktøyboden skal ironisk nok fylles opp mer, for underveis måtte jeg jo gå til anskaffelse av ja nettopp; enda mer verktøy.
Det ble et fundament på nesten åtte kvm. Tre av dem er utenfor doen hvor inngangspartiet har fått utetak, så jeg slipper å måke frem døra i vinter. Det partiet med tak og platting kostet til sammen bare 600 kroner. Det ble bygd på egne restmaterialer og gratis avkapp/ukurante materialer fra Jern og Bygg nede på bygda.
Resten av reisverket på fire kvm kom på rundt 16 000 kroner. Inkludert absolutt alt, som blant annet et innlagt solcellelys, platting, tak, lufteventiler – og skruer. Men skruer kjøpte jeg bare fordi jeg ikke fant den enorme beholdningen jeg egentlig allerede har av ute-og inneskruer. Det var i grunnen derfor jeg fikk den uimotståelige trangen til å bygge en verktøybod; for å finne frem i snekker-rotet. På sikt tenker jeg at det ikke bare blir lettere for hodet mitt, men også billigere å ha orden på sakene i en verktøybod. Det er altfor mye jeg har kjøpt dobbelt av.
Det hadde vært mer økonomisk om jeg ikke ikke hadde kjøpt et byggesett til selve boden. Men det tar dobbelt så lang tid å gjøre alt alene, og enda lenger tid hvis det ikke var byggesett. Spesielt i sommer gikk det i sneglefart. Brukte betydelig tid på å flytte ting ut og inn mellom de massive og plutselig regnskurene.
Men nå har jeg endelig en verktøybod. Og det er jeg ganske fornøyd med. Alt i alt tok det vel minst en full uke i arbeidstimer. Fordelt over dager uten regn. Nå skal jeg bygge et skap inne i hytta, for batterier til diverse verktøy bør ikke stå i boden, den blir fryseboks i vinter.
I det hele tatt, «det er mye å holde styr på når man lever det (andre) folk kaller enkle kår,» she said.