Det hadde jeg ikke trodd, at jeg en novemberdag skulle våkne opp i Thailand med melding fra NRK: «Vi gleder oss!» Vel, jeg ser frem til å se episodene med de andre, men må si jeg gruer meg litt til den med meg. Jeg har ikke sett noe som helst fra opptakene. Dette er faktisk ganske skummelt. Det å se selv på tv, altså. Jeg har gitt Arve Uglum (vinner av språkprisen 2019) og fotograf Torje Bjellås absolutt tillit. Fordi jeg vet de er ordentlig flinke. Det har dessuten vært hyggelig å ha de på overnatting alle gangene. Fine karer! De satte bare «myggen» på meg, 100% usminket. Jeg måtte riktignok overbevises først.
Uglum måtte derfor sende en velbegrunnet epost om hvorfor de mente det var en god ide å skulle følge meg gjennom et år. Jeg trodde (fordomsfull som jeg kan være) at programmet handlet om vestlandske steintufter og historier om det som en gang var. Men tvert imot vil de at programserien skal handla om levd liv i dag.
Og det som til slutt overbeviste meg: «Det du får igjen for dette er eit forhåpentlegvis vakkert, gjennomarbeidd fotoalbum om ein eventyrleg periode av livet ditt – som du kan vise barneborna (når den tid kjem) for å vise kor tøff bestemor var» .
Først og fremst vil datter Aurora, mampap, søskenflokken, øvrig familie og venner få se «as is» i dag - og det velger jeg å tru at kan glede.
Kommer på nett-tv 24.november og på fjernsyn 1.desember.
Comments