…i snøen.
Det ble en brutal overgang fra Thailand til hytteheimen. Glad jeg fikk brukt litt armer og rygg i klatreveggen, så jeg ikke ble helt slappfisk i varmen. Her hjemme har jeg en endeløs måkejobb å gjøre.
Ikke det at jeg ikke har opplevd snø her før, by all means. Men så tung som denne, har jeg hatt tilgode å svette meg gjennom. Snakket med en kar i dag som mente at snøen som ligger på takene her oppe nå har en snølast på mellom 175 og 200 kg/m2. Hytta mi ble bygd i 1970 og dimensjonene for snølast på den tiden var visstnok 150 kg/m2.
Jeg kom hjem sent fredag kveld og siden da har jeg slitt ut to aluminium-spader, begge bladene har spjæret. Måtte bruke øks for å få løs isblokker som har dannet seg under et topplag med løssnø. Så det første jeg gjorde i dag var å kjøre ned til Jern & Bygg på Flesberg for å kjøpe ny spade - en solid, i stål. Jeg slapp å dra visakortet, for den fikk jeg rett og slett i gave fra min favorittbutikk. Sånt gjør jo at det blir hyggelig å komme hjem igjen etter en måned i utlendighet.
Jeg har skuffa bort noen tonn fra terrasse, tak og sti. I kveld står brønnen for tur, nå trenger jeg rett og slett en vask. Desemberhimmelen er forresten fager og Blefjelltoppen rosa i solnedgangen. Når jeg har fått tilbake følelsen i armene og retta ut ryggen skal jeg ta sesongens første skitur.
Jeg skal også lese gjennom alle meldinger jeg har fått etter forrige helgens tv-opptreden. Innboksen er stappfull av frierbrev, tilbakemeldinger og hyggelige kommentarer fra folk i det ganske land. Men jeg har altså begge beina plantet i trugene og måker meg tilbake til hverdagens realiteter.
