Det er fullt mulig å lage kjøkkenhage i fjellskogen. Varmeelskende planter får plenty med sol her hele dagen, men de kan være vindutsatt. Så jeg har bygd et knøttlite drivhus. Til kroner null. Hadde alt i restehaugen. Vinduene henta jeg fra en hytte i nabolaget. Og selv om de var aldri så tunge å bære, så tok det litt mer tid å snekre med de materialer som er tilgjengelig. Da styres byggingen først etter det. Det er plass til seks tomatplanter. De vil heller ikke drukne av regn. Men det er snøen jeg har friskt i minne, så dette lille taket tåler vinteren. Badstua er forresten også et ypperlig drivhus, med et sørvendt vindu hvor de andre tomatplantene liker seg. I tillegg har jeg noen tomater på øvrige solvegger. Så får sommeren vise, om det blir tomater, bladbete, squash, prydbønne, jordbær…
Jeg har nemlig ikke rent vann!
Regntønnene er knusk tomme. Det har ikke regnet siden snøen forsvant. Brønnen er mot normalt også allerede tom. Her har sola stekt dag inn og dag ut. Det betyr at jeg må hente vann i tjernet opp til flere ganger om dagen. Det synes jeg forøvrig er koselig. 175 meter å gå, bare. I dag stod det en rødrev på andre siden, jeg tror den har blitt vant til meg for den ble stående og glo. Den er fin. Elgen streifet også forbi på returen, skimtet en gigant som stod mellom trærne. På toppen av en furu satt tiuren.
Tjernet har veldig surt myrvann, og det ser jeg at kjøkkenhagen ikke liker. Venter også på ny runde med fermentert matkompost som kan gi mer næring til plantene. Vanner de ellers med eggevann ved anledning, forer de med eggeskall osv…Men uten regnvann, går ikke naturen sin beste gang. Det blir jeg daglig påmint om - året rundt. Endringene har vist seg frem hver årstid på mine fem år her. Samtidig som jeg hører maskinlyder fra andre siden av dalen, hvor de graver opp myrer for å bygge enda flere hyttefelt med boblebad, carport og gud veit hva.
