Jeg har to adresser i folkeregisteret og eier en bolig. I Oslo har jeg en postkasse. Men når det gjelder boligen har den hverken gatenavn, husnummer eller postkasse. Så adressen jeg bruker når jeg shopper på nettet og får purringer på regninger, er Poste Restante Joker, 3620 Flesberg. Flesberg er en kommune med snaut 2700 innbyggere og den har blant annet et lite tettsted som kanskje mange vil si at Gud glemte. Men navnet glemmer vi ikke: Lampeland.
Lampeland har en Circle K, et hotell og en Kiwi (som faktisk er åpen til kl. 21 søndager, sikkert til glede for alle helge-hytteeiere som kjører forbi fra Geilo). Det er også et bo- og omsorgssenter, legevakt og kommunehus på Lampeland. Dette er altså Flesbergs navle.
I dag trosset jeg styrtregnet og kjørte til kommunehuset for å avlegge min forhåndsstemme. Det er jo et privilegium å stemme, så jeg syntes det var på sin plass at de flagget langs fylkesvei 40 i dag.
I den ellers folketomme resepesjonen inne på kommunehuset ble jeg tatt imot av en skikkelig blid dame som ba meg sitte ned på venterommet. Det syntes jeg virket litt kjedelig så jeg ble heller stående og smile tilbake. Jeg tenkte at dette er jo en god anledning å få svar på alt det jeg lurer på om Lampeland. F.eks – hvorfor flagger de i dag?
– I dag er det åpning av den nye skolen vår, den har jo blitt så flott! – Gratulerer! Men betyr det at den lille skolen på selve Flesberg er nedlagt? – Ja, nå må de reise hit. Cirka 10 km lengre vei. – Hvorfor heter det Lampeland her, det kan vel ikke være fordi det er store lampetter på lyktestolpene langs gangveien? – Nei, stedet er visstnok oppkalt etter en gammel gård med samme navn. Lampeland i hundrevis av år! – Hvilke partier fikk størst oppslutning til forrige kommunevalg, da? – SP og FRP.
– Men hvorfor må jeg egentlig vente på å avgi forhåndstemme? Det er ikke akkurat folksomt her, høhø.
– Vi har problemer med Eva, kommer det fra en annen dame, valgfunksjonæren. – Eva? – Det er datasystemet, vi må registrere at du har avgitt stemme og vi må gjøre det for riktig valgkrets i Oslo.
– Er det mange som har forhåndsstemt her, da? – Tja. Det er langt flere som bruker stemmeretten sin ved stortingsvalg. – Er ikke det litt rart? På små steder som dette hvor alle kjenner alle og hvor skoler legges ned, lang vei til fødestua og i det hele tatt, så bør vel stemmeretten kalle?
– Du kan så si. Men du, nå gjør vi det slik, at du går bak gardinen, avlegger din partistemme, for ved forhåndstemme fra en annen kommune får du kun generell stemmeseddel uten kandidatnavn.
– Hvorfor er det bare generell stemmeseddel når jeg stemmer fra en annen kommune? – Da hadde landets kommuner fått veldig høye papirbunker med stemmesedler. Når du har krysset av for ditt parti, stempler vi, forsegler konvolutten og legger den forseglede konvolutten i en annen konvolutt og når Eva er oppe og går registrerer vi at du har stemt og så sender vi konvolutten avgårde.
– Da stoler jeg på det. Men kan vi virkelig stole på posten? I dag er det onsdag, valget er på mandag. Nå om dagen bruker posten en evighet. Jeg mener, sneglepost har i 2019 fått sin rette betydning. – Det er ikke noe annet å gjøre, enn å stole på at alle forhåndstemmer kommer frem i tide.
På veien ut sier jeg hadet til resepsjonisten, og kom på en annen ting jeg lurte på:
– Hvorfor står det egentlig en tre-fire meter høy spade utstilt lenger bort i veien her? Burde det ikke heller vært en enorm lampe?
– Hehe, den spaden symboliserer felles innsats. Den er symbolet på dugnadsånden her i kommunen. Vi innså at vegvesenet ikke kom til å gjøre noe på 30 år. Den fire kilometer lange gangveien ble bygget på dugnad.
Heretter blir det sikkert litt vanskelig for meg å kalle en spade for en spade. I dag ble en spade symbolet på kommunal dugnadsånd. Og det stemmer jeg for. Felles innsats for miljøet.
コメント