Nå er det winter wonderland her oppe. Det krever riktignok sitt, jeg må måke hver dag. Men i sne settes spor. Jeg ser hvor dyrene går. Og det setter jeg mer og mer pris på. Livet går sin gang – for dem også.
Det er mye storfugl her, spesielt har jeg blitt helt yr de gangene tiuren har skremt meg opp. Den kan gjemme seg under snøen, og flakse opp like foran føttene mine. Utallige morgener har jeg blitt vekket av orrfuglen som synger.
Når det er skareføre setter de tydelige spor, tiuren sine artige avtrykk er ikke til å ta feil av.
De to fuglene som er fanget opp av viltkameraet nå, cirka 30 meter fra døra (dato/år på kamera er ikke innstilt), er jeg faktisk usikker på om er orrhøne og/eller røy.
Den ene er hvertfall god og feit der den vagger avgårde.
Jeg har også sett tydelige og karakteristiske gaupespor i dyp snø få meter fra hytta. Jeg er litt besatt på å få den flotte gaupa i linsa, det er jo tross alt bare drøyt hundre av dem i Norge. Jeg flytter derfor på kameraet med jevne mellomrom, og hver gang er jeg like spent. Skynder meg inn for å laste opp bildene på mac-en. Så langt har den kun nøyd seg med å sette spor.
Røyskatt og snømus ser jeg også at har ilt inn i åpne lommer under terrassen. Elgen viser seg sjelden frem for meg, men spesielt i barmarksesongen legger den fra seg store kladder bare få meter fra utedoen min. Det føles godt at de lusker rundt her. Håper jeg også får se jerv og ulv, men det skal vel godt gjøres, dessverre. Harepus er det plenty av her. De står og gomler på bjerkegreinene. Og der det er hare, er det rovpattedyr. Reven, den luringen.
Commentaires