I desember brukte jeg en del tid på å sette meg inn i vinduer. Først kontaktet jeg min nye kommune om tillatelse til utskiftning pluss utskjæring for nye. Det godkjente de på sekundet, ettersom hytta ikke er til sjenanse for andre enn en og annen elgjeger i oktober. Men de la til at de foretrakk sprosser, noe annet ville oppleves som frastøtende eksteriør - for å sitere saksbehandleren ordrett.
Så var det å finne en håndverker. Troppet opp på lokale «jern og bygg»-forhandlere og fikk tilbud fra tre forskjellige. De ga priser på rundt 100 000 eks moms, men inkl at de skaffet vinduer til rundt 40 000. Prisen deres tilsvarer hele mitt oppussingsbudsjett, så det var uaktuelt. La ut jobben på Mitt Anbud. De etnisk norske var de dyreste og på fem-dagers estimat i tid, ettersom de ikke jobber mer enn åtte timer, inkludert en krevende beliggenhet må vite - som de la inn i prisen - det vil si 4-5 dager og 40-60 000 kroner for selve jobben. Noen av dem krevde også at jeg som «byggherre» stod ansvarlig for eventuelle ulykker. Men ingen av disse mente det var nødvendig å komme på befaring først.
Litauerne, derimot. Tropper opp en søndag kveld i januar i drivende snøvær - på befaring med notatblokk og greier. To dager etterpå kommer et detaljert tilbud. Blant annet for 17 700 kr var det ink skum (vinduspråk), 2,5 dager arbeid ink foring (vinduspråk), eks moms. Vinduene var allerede bestilt, og de googla jeg meg frem til en pris på totalt 23 200 ink moms, god kvalitet, 2-glass, 10 års garanti OG frakt. Det vil si at jeg har fortsatt mer enn 50 000 igjen til oppussing.
I dag tidlig tok jeg håndverkerne imot. Ikke før jeg hadde laget ferdig kaffen etter en litt strabasiøs tur etter nattens drøye snefall og med mye verktøy opp fra bilen, var to vinduer fjernet. Etter en time var to satt inn. Kl 17 hadde de fortsatt ikke spist en smule, men satt inn skjært ut en vegg og satt inn en 100 kg tung balkongdør, skjært ut og satt inn kjøkkenvindu, skifta ut en ytterdør og seks andre vinduer, og pakket ned alt utstyret.
Litauerne jobba som noen tyrkere. De kan lite engelsk, men vi forstod hverandre godt. Når jeg spurte om de trengte noe eller om det var noe som ikke skulle på det store avfallsbålet jeg har hatt rykende i hele dag, var mantraet. «No need» Hungry? «No need» Farris, coffe, tea, chocolate, peanuts? «No need». I made a peehole for you there, by the way, and if you need to take a shit.. «No need» På returen ned til bilen tilbød jeg meg mine truger, som jeg også gjorde på veien opp, og i motsetning til da, sa han ene endelig: «Yes need».
Nede ved bilen mista jeg en søplesekk med gammel glava full av sorte små flekker (muselort). I think I need a cat, sa jeg mest til meg selv. «Yes need!», kom det fra han ene. Og jeg repliserte at "I need to say im very impressed and satiesfied, windows and doors and everything, and they open and close softly (i motsetning til de gamle..) so yes you did great! «No need. We know this work»