top of page
Forfatterens bildeMarit Karlsen

Orreleik

Det er et rikt fugleliv her. Og det har jeg stor glede av. Hver dag. Spesielt av tiur og orr. Tiuren har jeg flere ganger hørt fra en kolle 500 meter fra meg. Det høres ut som noen står og snekrer, eller spretter champagneflasker på rekke og rad.


Orrfuglen kan høres på lengre avstander. Det er en rullende eller buldreaktig sang. Orrhanene lager også den karakteristiske «schooysch»-lyden når de møtes for å vise seg frem. De samles på en åpen plass. I tretoppene rundt sitter de spraglete og rødbrune hønene og følger med på maktkampen mellom orrhanene der nede. Der tripper de rundt, med den flotte hvite stjerten sin og struttende røde øyebryn – vel vitende om at hønene vurderer dem med haukeblikk. Når høna har sett seg ut en kandidat går de inn for landing. Hanene må sloss for å få seg et kjapt nyp med høna. Det er det som kalles orreleik.


Men det er som med oss, det er ikke alltid høna kan havne på tjukken. Så det er under selve høneuka at det blir masse action. Litt som i Torggata klokka 03, når det er manko på damer, men flust av fulle mannfolk. I dyreverden er det den sterkeste og flotteste som vinner.


I går var det ingen høner å se, høneuka her er rett rundt hjørnet tipper jeg, men det var et flott skue lell! De bygger seg opp nå, til å imponere damene. Derfor var det heller ikke noe å hente for reven som lusket blant hanene. Når det er slosskamper blir gjerne en hane skadet og da er det lettere for reven å jafse med seg et bytte. Nå brydde de seg fint lite, og bare det var stas å se.


Vi hadde tribuneplass i et svevetelt, som vi hang opp like ved der jeg bor. Vi gikk etter middagen og la oss rett i teltet, hvor vi sovnet under stjernene og månesigd, og våknet opp til orrhanene 04.40. Når jeg sier vi, så er det faktisk en hane som har imponert meg, og jeg har lagt meg flat. Og han skal ha fotokred. :)



Comments


bottom of page