Pizzaovnen jeg bygde i juni er nå prøvet, feilet og blitt suksess - i Karlsens målestokk. Den består av rundt 120 teglsteiner som jeg fant i krypkjelleren. Først et fundament av sand, dernest syv lag med teglstein. Etasjen mellom vedfyring og bakerrommet har selvsagt en glippe i bakant for å slippe varmen opp. Denne etasjen med ett lag teglstein har støtte på jernplater.
Som tak over bakerrommet ligger en skiferplate - en blytung kladeis jeg tok jeg vare på da jeg rev peisen inne i hytta.
Med andre ord, det eneste som er kjøpt til pizzaovnen er to billige bakesteiner og en flott pizzaspade (som jeg fikk i gave). Ettersom ovnen ikke er muret, lekker den som en sil. Men det viser seg ikke å være noe problem. Tvert imot kan det virke som at sirkulasjonen av oksygen er helt fint. Har ikke testa med termometer, men tipper det er rundt 350-400 grader etter cirka 60-90 minutter med fyring.
De sosialt matglade gjestene som har vært her for å teste, har også kommet frem til at det lønner seg å la pizzaen få en boost på det varme "taket" før garnityr legges på og spaden kjøres inn i ovnen. Dernest tar det bare 2-3 minutter til at pizzaen er perfekt stekt.
Pizzadeig kan man snakke lenge om. Den mest mislykka deigen er den jeg har laget selv, den mest vellykka er den jeg har kjøpt ferdig. Faktisk en superbra tynn bunn. Så med et kjøkken uten innlagt vann og strøm, og med gjester på opp til sju av gangen, har jeg valgt å tømme hylla på Rema 1000 de siste helgene.
Men garnityret lages så klart selv. Det som har blitt en soleklar favoritt her er Creme Fraiche, urter og grønne tomater fra egen urtekasse – toppet med trøffelsalami med en liten neve nyplukka tyttebær som pynt.
Når alle har griset ferdig, fungerer ovnen som «varmelampe". Det hele til den nette sum på 289 kroner. En kveld med trøffelsalami koster til gjengjeld 300 for en snabb. Men det er pizzaovnen blitt verdt.
Comments