Ser meg gjerne tilbake

Oppdatert: 27. jan. 2019

I dag våkna jeg opp med feil ben, som også stod opp på feil side av sengen. Visste virkelig ikke helt hvor jeg skulle begynne. Måke snø, ordne vedlageret, hente vann, finne ut hvorfor vedovnen varmer mindre enn normalt, trekke ledninger til solcelleregulator/batterier (som på denne tiden av året må lades daglig med aggregatet), tømme doen, få unna støv og rot så det praktiske livet blir litt lettere, skrive på bok, gjøre ferdig budsjettet til Ecotrail, laste opp bilag til regnskapsføreren, måke frem bilen og kjøre til matbutikken…Gjorde ingen av delene.

Jeg satt på sofaen, sippet til kaffen, hørte på P2 med halvt øre og stirra ut i snetåka. Etterhvert begynte jeg å surfe You Tube for ideer til å bygge en seng - som er det siste jeg bør prioritere. Jeg har seng. Etter noen timer vet jeg at trikset med sånne komadager kan være å se seg tilbake. For det å jamføra kan være en god ting.


Denne helgen er det nøyaktig et år siden jeg kjørte alene ut av Oslo med flyttelasset. Til en nedsausa hytte. På en handlingslammet prokastineringdag som denne hjelper det med litt "før og etter". Så nå som en virkeløs dag er i ferd med å ebbe ut, klapper jeg meg derfor heller på skuldern. I did it.


Dette bildet var i salgsannonsen, men det er tatt for mange år siden, tipper 1980-tallet. Hytta ble bygd i 1970, og på dette bildet er det fortsatt spor av en traktorvei. Da hytta ble bygd gikk det "vei" opp fra parkeringen. Den veien er ødelagt de første 300m. Nå er det bare en bratt og smal sti igjen. Har fått litt forskjellige forklaringer, at et slep med elgslakt førte til at et stykke av veien raste ut – til tømmerhogst...Uansett, den gamle broen fra parkeringen ble tatt av flom og er forlengst gjengrodd. Den nåværende brua som må gåes over til stien er satt opp i nyere tid av "naboene", og den er ikke bred nok for en bil, og det første partiet er uansett vanskelig nok for en ATV, det går, men lett å velte så tar ikke risken alene. Så her bæres det opp, og for større ting, som f.eks seng og nye vinduer, har jeg leid scooter på vinteren. Det var også derfor jeg flytta inn på vinteren, da kunne jeg få kjørt opp det største og tyngste..Det er en snau kilometer opp fra bilen. Ned til bilen er så klart alltid litt lettere.

Her hadde jeg bodd på hytta i fem uker, og måkt taket tre ganger.

Syv måneder senere. Foto: Line Møller, VG+

Noe av det viktigste jeg har er brønnen. Gravde ned cirka 1,5 meter. Jeg flytta inn under en av de mest snørike vintrene på mange år.

Fra ekstremt snørik vinter til ekstrem varm og tørr sommer. Det første året ble en prøvelse på mange vis. Brønnen var knusktørr fra sent ute i mai til et stykke ut i september.

Få sekunder etter at den forrige eieren hadde gått ut døra ved overtakelse av hytta, gøv jeg løs på peisen. Tok tre timer. Var en bra boksepute.


Hytta var overfull av møbler, smijern, ting og tang. Tok vare på åklet i ull, resten bar jeg ned til bilen og kjørte på dynga.

Det gamle kjøkkenet ble også revet med brekkjern. Er nå våtrom/"bad".

Gjenstår å se når jeg får listet vinduer, pussa ovnen etc...Foto: Line Møller /VG+

Det var dårlig sikt ut av de gamle vinduene. Sprosser kan være vakkert , og sikkert også nasjonalromantisk. Men det er ikke effektivt for lys og varme. Men først og fremst var de fra 1970.

Brukte mange timer på å finne ut hvordan jeg skulle sette opp en 15 kvm terrasse uten en ekstra arm og hånd som kunne støtte opp og holde når jeg skulle feste de nokså tunge bærebjelkene og også få de i vater, så fant ut at hengejern var smart. Kunne sleppe bjelkene ned i disse. Dernest måtte jeg grave meg ned til fjell (hogge store fururøtter, dra mose og lyng etc). Terrassen står støtt – i vater. Brukte vel en måned på å klare det helt alene. Var tungt å bære opp, men det mest vanskelige var det ujevne underlaget..

Terrasse ferdig. Og til og med trapp. Har laget to andre trapper også. Fikk litt dilla da jeg fant ut at det ikke var noe vanskelig. Rammen rundt vedstabelen ble spontant snekret med overskuddsmaterialer. Alt dette hadde jeg aldri i verden trodd at jeg skulle klare for et år siden. Det gjelder altså bare å begynne et sted..Foto: Line Møller / VG+

Åket fulgte med hytta, og akkurat det tok jeg vare på. Det er et vakkert redskap. Ikke minst nyttig. Foto: Line Møller /VG+

Krypkjelleren var full av nesten 50 år gammel glava full av muselort + skrot, det ble også båret ned til bilen og kjørt på dynga.

Etter en travel vinter, hadde jeg noen fine løpe-og badedager i sommer. Kunne sove under åpen himmel. Ikke noe mygg, var jo så tørt. Ørret i vannene.Fiska èn. Nå har jeg kjøpt meg bedre fiskestang og opplegg for røyking av fisk, så neste sommer blir det mange flere turer.

Min andre vinter her. Den skal brukes til skigåing, både langrenn og fjellski. Blefjell byr på et flott løypenett på cirka 170 km. Det er også fabelaktig å gå på litt bredere planker utenom løypene. som f.eks Blefjellryggen på langs.

Ved å besøke maritkarlsen.no samtykker du i bruken av cookies. Les mer.

www.maritkarlsen.no 
Mobil: 93249309

  • Facebook - Hvit Circle
  • Instagram - Hvit Circle