Det er altså en blå og vakker vinter her. Så kald at jeg har måttet ta på sekken og skiene for å kjøpe meg litt dagligvarer. For bilen, den vil ikke alltid starte. Batteriet er faktisk ikke nødvendig å skifte ut, mener den lokale bilmekanikeren. Han er av den gamle, flinke sorten. Det lader helt fint og er ikke gammelt. Det er rett og slett for kaldt. Parkeringen er attpåtil et ordentlig kuldehull. Når det er 15 blå oppe hos meg, er det under 20 på parkeringen.
Ja, selv mine besøkende venner har heller ikke fått start på bilen, det var fjerde helgen på rad at det skjedde nå. De har bortimot like gamle biler som min diesel-kjerre.
Jeg har omsider kjøpt meg en jumpstarter, men den krever jo vanlig ladestrøm og jeg var tom for bensin på aggregatet til å få den fulladet. Et alternativ var kanskje å fyre opp et bål under bilen, da måtte jeg i såfall gå opp og hente ved og fyrstikker.
Men det hender jo at det er hyttefolk som også bruker parkeringen – særlig nå som hjemmekontor er utbredt. Problemet er at de har nye biler og da skal man visstnok være forsiktig med å koble startkabler mellom gammel og ny. Derfor foretrakk denne ukens redningsmenn rullestart.
Og som vi alle vet: Aldri så galt at det ikke er godt for noe. For jeg visste faktisk ikke hva jeg skal gjøre under rullestart; hold kløtsjen inne, sett den i 2. - og ikke glem å skru på tenningen. Så det eneste jeg liker ved det nært forestående væromslaget er vel at det blir fullt kjør ned på bygda. Når det blir kaldt igjen, finner jeg en bakke å parkere i. Da får jeg sikkert på egenhånd liv i rulleboden. Tut, tut.