– Har du isbiter, spurte en av helgens gjester da hun fyrte opp en drink til solnedgangen. Vinteren har vært snørik, ja faktisk omsider mer snø enn sjokkstarten her i fjor. Jeg har måkt og måkt. Men i år har det vært så mildt, det er for mange vinterdager godt over kjøleskapstemperatur. Smøret ligger mykt i matkassa ute. Det har derfor ikke vært mulig å lage en passe permanent frysekasse heller. Så something must be rotten in the state of Buskerud.
Vi kunne selvsagt bestilt noen isbiter fraktet med helikopter fra Svartisen, men mobilen hadde bare 2% batteri og fikk ikke ringt fylkesmannen i Nordland eller den rødmussete lederen i Svaice. Likevel klarte vi utrolig nok å lage en fyrrig og kald drink. Mer enn hva gourmetrestauranter i Dubai kan forestille seg. Jeg fikk derfor en helt utrolig ide (i likhet med Svaice kom ideen langt nede i drinken, så den må jo være genial):
Nå skal jeg selge gran- og furuskudd fra trærne rundt hytta mi. De smaker helt unikt akkurat her. Jeg mener, tror du virkelig at en isbit fra ferskt, rent vann ikke er annerledes enn en isbit fra ferskt, rent vann?
I såfall har du ikke skjønt noe som helst. Sammenlignet med de andre trærne her på fjellet og resten av Norge, gir mine gran– og furuskudd i drinken en helt spesiell floral duft med hint av flint, lær, bark, kokosbolle og ekorn fylt med kjøttmeis. Akkurat dette gir en lett delikat mineralsk utgang – for ikke nevne en frisk finish. Samtidig gir det en nydelig balanse med spesiell syre og korrekt sting. Kort sagt herlig rett i drinken, med en klokkeren farge.
Svakheten, skal innrømmes, er at sistnevnte faktor er avhengig av at det ikke blir en oppsiktsvekkende lang tørkesommer. Så kom og kjøp! (Kun 1000 kr. skuddet, men hele 10% donerer jeg til Buskerud fylke, mens resten går til nærmeste kommune...)
