Og en bufferkonto. Så det blir tre must haves på en hytte uten strøm. På mandag gikk jeg tom for dem alle.
Hadde regnet ut at vedlageret jeg tok over etter forrige eier ikke holdt lenger enn til medio mars, kanskje helt frem til april, så den er forsåvidt grei. Men jeg hadde ikke tatt ordentlig grep om ved-problemstillingen fordi jeg tenkte at det å skaffe ved er en smal sak.
På lørdag så jeg at det ikke ville holde mer enn et par dager til pga kulda. Jeg kan herved bekrefte radio-ryktene på FM-båndet: Vedleverandører i enkelte fylker sliter. Etter at jeg hadde tatt noen bom-telefoner ringte det en kar utpå kvelden. – Hei, jeg heter Åge, det går rykter om at du har gått tom for ved. Jeg kan hjelpe deg med 200 sekker på 60 liter. – Ah, takk så bra, det er jo fantastisk! Men hei, vent litt. Hvor mye er det egentlig jeg skal frakte opp fra parkeringen da, sånn i volum, jeg klarer liksom ikke helt å forestille meg det her og nå. Jeg har ikke bilvei frem til hytta. – Jeg vet hvor du bor. Vi har tre elgposter i området ditt. – Akkurat, dere får komme innom på en kaffe i oktober, da! Men altså, 200 x 60-liters sekker, eh det er 12 000 liter.. – Á 88 kr x 200 er 17600 kr, og jeg tipper cirka 20 turer med scooter hvis du leier Arne, bare sånn så du vet hva du går til… –Nemlig. 17 600 kroner, ja. 20 turer, ja. – Har du vedskjul eller noe egnet sted du kan oppbevare dette da? – Her er bare masse snø og avfall. Jeg skal bygge noen vedskjul til våren. Jeg kan starte med presenning? – Så lenge veden er tørr, tåler den presenning - og denne er tørr. Men du skal ikke oppbevare ved inne, og…
Jeg fikk en lang og lidenskapelig fortelling om favn, om oppbevaring, om riktig stabling, om bølgeblikk, om plast/presenning, om felling, om styreskjær, om kapping, om vedhus, om fyring, om ovner – og om gran og furu fra 500-600 m.o.h som god fyringsved. Han hadde bare bjørk igjen.
– Hva om jeg bare tar 50 sekker til å begynne med? Tipper at det holder til 55-70 dager. – Det er en plan, jeg holder av resten til deg, så tar du det før scooterne avslutter sesongen.
Jeg starter mandagen fornøyd med at ved og transport er taken care of, og at alle kan samtidig på tirsdag. Bra timing. Så da gjenstod bare det som er like viktig: hente mac og dyre arbeidsbriller fra to ukers service, og kjører til Oslo for samtidig å ha jobbmøter.
Så langt kom jeg ikke.
For fjerde gang siden 1.desember måtte jeg lukke øynene og fortelle tørt til Siri at hun skulle ringe NAF. Denne gangen ble bilen med på lasteplanet. NAF-sjåføren, som måtte sette seg inn i kjerra mi for å få den opp på lasteplanet (så den TUTETE TRIKKEN SKULLE FÅ KOMME FORBI) sa endelig, etter at vi hadde kjørt et stykke: – Den bilen din, ikke at det er min sak, altså… – Nei, nei, haha, det går bra, beklager at du måtte bli utsatt for den! Jeg har akkurat flyttet inn på en litt sliten hytte på Blefjell og det er en del å styre med om dagen, så det passer meg bra med en bruksbil. – Haha, Blefjell! – Haha, hva er morsomt med Blefjell, eller ler du av den kaotiske bilen med defekt dør på sjåførsiden og frastjålet/mistet skilt foran? – Jeg ER derfra, utbryter han med stolthet – Eller like ved, hvertfall.
Det ble en artig tur til Snapdrive på Majorstua. Den forrige NAF-sjåføren jeg hadde viste seg å være en kjenning. Han kjørte meg f.eks ned til Flesberg for å få kjøpt meg mat mens vi ventet på nytt dekk med ilpost fra Kongsberg.
Men det var ikke fullt så morsomt å få ukens diagnose. Kløtsj, girkasse og svinghjul. 27 000 kroner. Med ved er jeg da plutselig oppe i snaut 50 000 siden lørdag, og det var resten av mitt oppussingsbudsjett.
Lånte meg et kontor i Oslo og døgnet der med jobbing. Leide meg en bil neste morgen og kom meg endelig hjem. For det er det jeg får når jeg er i byen: hjemlengsel. Det var bare 15 minus på parkeringen, men kjente feelen på -25. Og votter og alt lå jo igjen i min egen bil på verkstedet. Fant i tillegg ut, under min første hvil på sofaen midt på lyse dagen, hvor det var 1 minus i hytta, at det å ta seg en siesta ikke er tingen når ingen andre kan være fyrbøter.
Livet i Oslo føltes kjedelig, derfor ville jeg hit. Så langt har hvertfall det gått etter planen. I dag fikk jeg både jobb-skypet med noen franskmenn (fullt påkledd, med dunjakke, lue og vanter - inne i en sovepose), ordnet ved opp til hytta og hentet bilen i byen.
Har jeg ikke ved og bil – og 4G, har jeg tapt.